Vikkebekke

Med spiss kulepenn og energibeholdningen klar møtte jeg opp på min første dønnseriøse eksamen i så god tid at jeg fikk muligheten til å stirre tomt ut i rommet en tyve minutters tid. Ettersom det er vanskelig å få tak i kvalitetsklementiner, hadde jeg med en halvbrun banan og en rull med melkesjokolade. Sist gang jeg sovnet på en eksamen, ble det nesten stryk. Her fryktet jeg at risikoen for å stryke var ganske stor, selv om jeg skulle klare å holde meg fokusert gjennom de fire timene. Da jeg etter to timer begynte å se merkelige fantassikapninger blant de høyteknologiske eksamensarkene, var en liten sjokoladebit alt som skulle til for å bringe hodet tilbake til kapitalisme og marginalisering. Litt før tiden var ute, følte jeg meg tømt, og leverte 5 sider med en fornøyd mine.

Tilfredsstillende over en innlevering som hvertfall burde sikre E, varte helt til de andre småtuppene tuslet ut av eksamenslokalene og fortalte at de hadde skrevet 14 sider. Lengden er riktignok ikke alt, men det var nok til å gi godtankene en real knockout. Nå ser jeg med glede og iver fram til neste runde med skrivepes, om en knapp uke!