Vikkebekke

Nøye overveielse og vurdering førte til at jeg lot buksene ligge hjemme, og reiste ut med korte shorts og ufornuftig tynne strømpebukser. At det var midt i november med en temperatur som la forholdene dårlig til rette for bruk av sommertøy, hadde liten, eller rett og slett ingen påvirkning på avgjørelsen.

Det er ingen hemmelighet at jeg setter trygghet svært høyt, og derfor valgte å gamble på et tilsynelatende ufarlig område som klesveien. Tross alt, det er mengder av frøkner som går kledd nettopp slik i det yrende bylivet som florerer nattestid, uten større ettervirkninger som frostskader fra de krypende minusgradene. Jeg var forberedt på å møte mange rare blikk, men aldri før har responsen vært tilsvarende fra en salig blanding av vilt fremmede og bekymrede mødre. "Er det ikke litt kaldt med shorts i november?". Det var svært få som så ut til å legge merke til det faktum at jeg prøvde å kompensere det hele med å bruke lue og dynejakke. I ettertid er jeg fortsatt sjokkert. Hva skjedde med å sette fashion foran komfort og helse? Vel, la meg få lov til å være vill og dum mens jeg enda er ung.