Vikkebekke - Wannabe-moteblogg og innblikk i min A4-livsstil var domainName = ".blogg.no";

S romantisk!

Kanskje er det lettere brste stv av denne bloggen, enn holde leiligheten fri for hybelkaniner og andre rariteter? I likhet med alle og enhver, vil jeg i anledning grsdagens Valentines dag omtale mine opplevelser, slik at man kan minnes dem langt fram i tid...

Det er uten hensikt henge ut min bedre halvdel (for jo, han er den bedre delen...), men 14. februar er en skuffelse hvert r. Ingen blomster, sjokolade, ingen overraskelser eller ste kort. Men jeg, derimot, laget en meget sukkerst brownies med hjertepynt i melis. Det eneste han kunne skilte med, var en (som alltid) god middag. Han ryddet opp etter mat (som vanlig), masserte ryggen min (som vanlig) og hjalp til med sette p TVn. Nei, han imponerte virkelig ikke stort i gr, p selveste Valentinesdagen. Men heldigvis for meg, str han p og er fantastisk hver eneste dag... Og heller det, enn begrense det til en dag i ret!

Romantikken lenge leve...

<3 <3 <3 <3

Taco VS Fisk

M raskt uttrykke min frustrasjon. Det er fredag, hele den norske befolkning og jeg sverger til taco p slik en kveld. El Paso og Santa Maria har ikke ubegrunnet kt salget av tortillas, wraps, burritos (kjrt barn har mange navn, men er i all hovedsak det samme...). Fredagskosen raser litt sammen i det noen betemmer seg for at det er fisk p menyen. Fisk! Nr det er sagt, er det visse tilfeller hvor det passer seg. Jeg liker bde fiskepinner, fiskekaker og laks - og har ufrivillig blitt servert fiskepudding i hele min barndom. Men fisk og fredag? Protest!

Edit: N har det seg ogs slik at kokken, som p dd og liv skulle tilberede kveldsmaten, har gtt fra fisk til en-eller-annen usmakt poserett fra frysa. Poserett, liksom!? Protest!!!

(Noen blir aldri helt fornyde)

Edit 2: Poserett var ikke bra nok for kokken heller. S n blir det fisk. Laks!

Festforberedelser

Det er riktignok blitt sndag og kroppen er som et skjelvende lvblad, selv om det nrmer seg kveld og mrke. Slikt kommer ikke av seg selv, s klart, og forberedelser kan fort vre undervurdert. Av egen erfaring og angst for at noe skal g galt, glemmes, sl feil - er planlegging et must nr festinvitasjonene sendt ut.

Presenter et ryddig hjem - Det er som regel av interesse spre et best mulig inntrykk av seg selv, interirsmak og ryddevaner. Hjemmet m ryddes, men ikke ndvendigvis mer enn at rotet skjules i skuffer og skap for en liten stund. Bad og kjkken br vre relativt nyvasket, men ellers kan resten av gulvet se ut som en slagmark allerede fr festen begynner, for det m tross alt skrubbes hardt dagen derp
Ha alt, ha nok - Det er visse ting som er essensielle for f opp godstemningen. Musikk og lydanlegg slr alltid godt an. Og foruten snacks, kan lime (til drinken) og trkepapir (til drinken) ogs komme godt med. Spybtter og vaskefille br heller ikke undervurderes.
Toalettpapiret - Hvis noen i det hele tatt kommer til huske detaljer fra sammenkomsten, kan det vre lurt legge fram Lambi toalettpapir for anledningen. Det er ingenting som definerer deg s mye, som hvilket merke du trker med.

Med alle forberedelsene p plass, er det fristende si hla i taket... men har du parkett kan det vre enda bedre om du ber hlene bli igjen i gangen (eller f trampemerker over hele gulvet). Til sist, s fr man det aldri mer moro, enn man lager sjl!


Hler lftes fort opp mot taket...

De ambisise

Vi tilbrakte tre r sammen, p godt og vondt. Lange dager, hektiske tider, mye moro. Det var en fantastisk gjeng, variert og blandet, de fleste av dem bde begavet, hardtarbeidende og ambisise. Menneskene fra videregende ble spredd med vinden, da lrerne omsider slapp taket. Hvor ble det av dem? Hvor er de n?

De har reist verden rundt, utforsket og opplevd. Flere av dem har kommet inn p gode skoler og er i ferd med legge grunnlaget for framtiden, for en karriere og resten av sitt liv. Muligheten til kunne gjre og velge akkurat det man selv vil, har blitt en realitet. De er i ferd med bli journalister, fotografer, hyt utdannede, framtidens kjendiser. Og beviser ikke minst at man kan komme dit man vil, bare man vil, og jobber hardt for det.

Men hva med meg? Hvor ble det av meg, da verden pnet seg og jeg kunne velge og vrake blant valg? Studere, reise, frir, jobbe? Men... Alle drmmeyrker er lagt p hylla, ambisjoner om karriere lagt dd. Mens jevnaldrende flest knapt er i gang med utdannelsen de s gjerne vil ha, er jeg snart ferdig med min, den som kan brukes til s mangt og ingenting. En bachelor i sosiologi er p mange mter nyttig, og samtidig s verdils. Ingen (eller i det minste svrt f) i samme forelesningssal vet hva det kan bli ut av dem, og i hvertfall ikke jeg!

Fortsettelse flger...


Fra venstre: Karen fr til alt hun bestemmer seg for. Hun har kommet inn p den prestisjetunge filmlinja p Westerdals, og blir nok en av framtidens TV-makere (kanskje heller foran kamera, enn bak?). Lotte har flyttet til Wales for g foto p universitetet der, hun skal bli fotograf! Listen over vellykkede venner er lang...


Alle som menger seg med Karen, blir smittet av hennes suksess. Lise med kaffekoppen kan tenne p ting lovlig, og er en dyktig filmer! Det er hun som skal filme Karen, nr hun blir programleder/komiker i eget TV-show.

Ikke helt harry

Sakte, men sikkert, har det minket av kjttlageret i fryseren og bristepunktet var virkelig ndd da det fr helgen verken var mer av kyllingfilet, karbonadedeig, bacon eller skinke... Det ble derfor reise til det store utland for handle, en skikkelig harryhandel i Svinesunds shoppingmekka som ville sikre middag for de kommende mnedene.

Nordbyen, som en gang i tiden var et lite senter, har vokst langt mer enn hva jeg har gjort de siste rene. Ja, det er s stort der, at jeg tok p de pent brukte joggeskoene for kunne ferdes over de lange avstandene som er mellom de ulike kjttdiskene. Og vi fylte handlevogna etter beste evne, med bacon og honning og alt hva man trenger, men kom ikke i nrheten av n den verste harryfaktoren. Du vet, de som reiser jevnlig over med en sliten stasjonsvogn, og fyller den til randen med svenskevarer. Selv dopapiret m kjpes p andre siden av grensa. Vi fylte knapt bagasjerommet p Polo. Man skal da ogs sttte norsk nring. Ikke helt harry - enda...

Stillheten

Her har det virkelig vrt stille den siste tiden, i mange uker, mneder... Jeg har prioritert viktige ting, som prve holde leiligheten ren og ryddig. Det ser ut til vre et evighetsprosjekt, for det gr ikke mange timer fr det samler seg i hauger og stabler igjen. Tidsklemma er hard, og jeg er fristet til gi slipp p drmmen om et ryddig hjem, og la hybelkaninene formere seg fritt.

Hva synes du om storavl av verdens steste kjledyr?

Syttende mai klesmareritt

Ja, det var syttende mai at klesskapet virket s dramatisk tomt og innholdslst, til tross for de mange kjoler og plagg som hang der inne. Det er p slike dager man nsker seg en nasjonalromantisk bunad, med slje, og skjorte og det som hrer til. N mangler jeg da bare en femten-tyve kilo p kroppen fr jeg fyller min mors gamle bunad fullt ut, neste rs festbegivenheter er i det minste reddet!

Men det lste seg, ogs denne gangen. Antrekket ble funnet fram, litt etter litt. Syttende mai ble en ypperlig anledning til feire grunnlovsdagen, og bruke de plagg og tilbehr jeg nesten hadde glemt at jeg eide. S der stod jeg, i rdt, hvitt og bltt. Det ble altfor store mengder av kake, stt og is, selvflgelig! Ja vi elsker dette landet!







Det som starter dagen...

Tidlig opp om morgenen, med trtte, tunge yne og stiv kropp. I lpet av natten har det utviklet seg en srdeles lite innbydende smak i munnen og det knekker i trne. S kommer strevet med finne dagens klesplagg, uten strre fokus p sette sammen et kunstverk av et antrekk, men heller det som en strre utfordring er; finne to like sokker. Alt er riktig s ille, der man str opp om morgenen, mens sinnet fortsatt er i svn. Det som redder dagen, hver gang, er det etterlengtede mltider, dagens frste matinntak. En skrekkelig uvane med starte morgenen med frokostblanding, gryn eller cornflakes, og rre inn sjokoladepulver. Jeg drikker nemlig bare brun melk... Ha en fin dag!





Stl, stiv og deilig

Nu kjennes det riktig ut som om hver eneste lille muskel i kroppen verker; lrene, ryggen, nakken, trne (har de muskler?), armene og steder som utenkelig kan bli stle, men er det allikevel. Samtidig er det da deilig, kjenne det at man har skrotten i bruk, den skal ikke forbli rtnende i sofakroken, nei!

Frste konkurransehelg er vel oversttt, uten strre skader eller traumer, enn en forsltt tommel som aldri blir bra. Mye veiving med armer og ben, for ikke snakke om vekslinger som kommer i full fart, store gjenstander som skal plasseres i den lille hnden min. Jeg har kommet fram til at selv om bevegelighet til tommel aldri blir p topp igjen, er det viktigste at den bare er der, og sttter meg. Heller en drlig tommel, enn ingen tommel! N blir det full fokus p trening, konkurranser og utvikling de neste mnedene. Sommerhalvret er s altfor kort!

Hvis du forresten lurer p hva som egentlig er min villmannssport, s dreier det seg for det meste rundt det ri stafett p ponnier (sj!!!). Det er underlig hvilke interesser som kan sl rot og vokse til besettelse i mennesker som meg. Aller helst skulle jeg vrt langrennslper, eller snowboardjente, kunstislper, eller kanskje korpsentusiast...

Dette bildet er en god illustrasjon p at det som ser ut til ga veldig galt, for det meste ender mirakulst bra (heldigvis)! Venninne Karen smaker sand.



Dette er forvrig ogs en sport preget av sosiale tupper, som gjerne betaler en formue fra sin egen tomme lomme, for reise verden rundt og konkurrere. Det kan jo ogs nevnes at Norge ikke gjr seg spesielt markert p resultatlista, forelpig...

Skoflukten



Det var i vinter, en snrik dag i desember, at jeg plukket ut antrekket til rets og livets frste tur p julebord. Jobben som vikar bringer virkelig med seg fordeler, det skal sies. Kjolen ble rd, men den er et kapittel for seg selv. Skoene derimot, det var flere velge mellom. Med hensyn til farlig vinterfre, ble de sorte valgt, ogs denne gangen... En solid hl er et must for de mest pripne frkner, som holder p omkomme etter et par timer med hlene lftet fra bakken. Men de sorte hadde ftt nok, for de gule hadde tross alt aldri forlatt skogarderoben, ikke en eneste gang. S stakk de sorte av, en vill flukt ut i snen og ut i kulda. Vekk, vekk, vekk. De kom riktignok ikke s langt, hye hler gjr seg visst ikke p vinterstid. S det ble julebord og julemat, p dem og p meg. Godt det er en stund til neste gang...

hits